Normandie

Et av de stedene som lenge har stått på min "steder jeg ønsker å besøke-liste" er Normandie i Nord-Frankrike, men å komme seg på langtur med tre småtroll har vært en grense å bryte. Endelig kom vi oss avgårde! Spente, glade om dog en smule usikker. I forkant hadde vi booket rom for helgen på en B&B, og plukket opp en Normandie-guide på biblioteket. Klare for tur!!

Planen var å finne en koselig rasteplass og nyte deilig hjemmesmurt matpakke. Da vi endelig stoppet var det så kaldt og forblåst ute, at lunsjen måtte inntas i baggasjerommet. Ingenting å si på stemningen så langt!

Tre timer inn i Frankrike stoppet vi i Rouen. Målet var å få sett den vakre katedralen i byen. Og sannelig var den imponerende. Riktignok syns jeg Nidarosdomen er flott, men den må nok se seg slått av dette byggverket.

Rouen var en koselig by med en flott gågate og et torg som oste av atmosfære! Grønnsaker, frukt, fisk og ost. Skulle ønske man kunne handle inn til middag her!!

Etter ytterligere et par timers kjøring ankom vi Bayeux. Ingen tur til Normandie uten å få med seg Bayeux-teppet! Teppet er et 70 meter langt brodert veggteppe, fra 1066. Imponerende greier. Dessverre fikk jeg bare med meg halve teppet (og historie på øretelefon), for Runa var ikke helt enig at dette var seerverdig og verdt å gå i kø for. Det endte med at vi tilbragte litt tid utenfor i påvente av at den mer kulturelle del av familien skulle slutte seg til oss og atter sette kurs mot bilen.

(bildet er hentet fra internet da det ikke var lov å fotografere i museet)

Nå var vi faktisk bare halvannen time unna bestemmelsesstedet. "La grande Chalonniere" var for oss det perfekte bed & braekfast. Det var lokalisert midt mellom de severdigheter vi ønsket å få med oss.

Da vi kom på kvelden fikk vi servert en herlig hjemmelaget lasagne. Forrett og dessert også. Og rødvin. Vi spiste sammen med vertskapet på kjøkkenet deres, med fyr på peisen og god stemning. June og Colin er et britisk ektepar som flyttet hit for 6 år siden, og leier ut tre rom i huset sitt. Må innrømme det var litt deilig at de var engelske. Av og til er det godt å kunne slippe det stress det medfører å måtte gjøre seg forstått på fransk.

"La grande Chalonniere" 

(Bildet er hentet fra internett)

Runa ble vilt begeistret for Tom og Pepples.  

Lørdag satte vi kursen mot Mont St. Michel. Stedet er det mest besøkte turistmål i Frankrike, og jeg var forberedt på å gå som sild i tønne denne dagen. Heldigvis fulgte vi Junes råd om å dra dit tidlig på morgenen slik at vi hvertfall kom før busslassene. Klokt valg. Det var relativt rolig og vi trengte ikke være redd for å miste ungene av syne. Da vi kom ned fra klosteret møtte vi hordene med nye besøkende. Heldige oss som var tidlig ute!

Et mektig syn fra avstand.

De smale gatene er preget av turismen med restauranter og souvernirbutikker.

Søndag var det på tide å sette kurs mot Belgia igjen. På turen hjem tok vi turen til Landing Beaches for å få en god dose krigshistorie. Første stopp; Sainte-Mère-Église. Byen spilte en stor rolle i landgangen i Normandie. Det var den første byen som ble befridd 6. juni 1944. 

I kirketårnet henger en dummy som forestiller John Steele, en amerikansk fallskjermhopper som ble hengende fast i tårnet. Han spilte død i to timer før han ble tatt til fange av tyskerne. Senere klarte han å rømme, og sluttet seg igjen til sin divisjon.

Dette var helt klart det Brage fant mest fascinerende, både dukken og historien.

Man kan ikke være på slike historiske steder uten å ta turen innom et museum. På Musée Airborne fikk vi fylt på litt med krigshistorie-kunnskap. (hvilket jeg må innrømme er pinlig mangelfull...)  

Kim insisterte på å se et tysk kanonbatteri. Hvilket vi så gjorde. I øsende pøsende regn. Etter en rundtur i det underjordiske gangsystemet i Azeville var mor og barn mettet, og det bar atter inn i bilen. 

Neste bestemmelsessted; La Cambe, en av de to tyske krigskirkegårdene i Normandie. 

Og deretter; den amerikanske krigskirkegården ved Omaha Beach.

Interessant å se kontrasten mellom disse to kirkegårdene. Selv om begge var pene og velstelte var det likevel en tydelig forskjell. Vi var bare på to av de 27 krigskirkegårdene i Normandie. Tilsammen er hundre tusen soldater gravlagt her.  Å se disse korsene og stenene billedliggjør virkelig de vanvittige tapene en krig medfører. 

Siste stopp på turen var Arromanches. Her ligger "Port Winston", en kunstig havn laget av enorme sementblokker som ble fraktet over fra Storbritannia. På denne måten kunne de landsette store mengder tropper og materiell. Selv om deler av havnen er forsvunnet kan man se sementblokkene i det fjerne. Imponerende.

Selv om ikke værgudene var helt på vår side denne helgen var det en utrolig flott og opplevelsesrik tur. Vi har fått blod på tann og er klare for nye eventyr!