Luxembourg

Etter å ha lest en artikkel på Foreldremanualen om en etter sigende fantastisk lekeplass i Luxembourg, hadde jeg bestemt meg for at hit ville jeg dra. Kanskje litt overdrevent å kjøre to timer for å leke på en lekeplass, men pytt. (vi kjørte jo tross alt Bardufoss-Tromsø for å kose oss på lekeland, ingen fant vel det rart?)  Faren var jo at forventningene var så store at opplevelsen var dømt til å bli en nedtur, men slett ikke! Dette er nok den flotteste lekeplassen jeg har vært på. Ikke så stor, heller ikke for folksomt. Midt på lekeplassen var et stort skip. Det var bare å boltre seg så mye en bare ønsket. Klatre opp, skli ned. Bak skipet var det husker av ymse slag. Men det aller beste var nok en bekk som rant gjennom hele lekeplassen, med pumper og sluser og trapper og små kulper. Ungene frydet seg! 

Etter noen timer på lekeplassen med lunsj og is, ruslet vi opp til torget. Luxembourg er en ganske liten by, så det er slett ikke uoverkommelig å ta seg fram til fots. Selv ikke med tre småtroll. Vi kom over et utekonsert som laget god stemning i sommerværet, og Frøydis danset seg nærmest over torget.

  

Vi fulgte bymuren et stykke på vei til naturhistorisk museum. Mor i huset har nemlig fått for seg at museer er en viktig brikke i "opplysningspusslespillet". Nå skal det sies at jeg lot meg lure av en reiseguide som anbefalte dette museet dersom man reiste med barn. Dinosaurer og verdensrom ville fascinere de små. Hmmm.... mulig det. Men jeg måtte innrømme til min mann at museer i all hovedsak er drepende støvete og kjedelige. 

Dette var dinosauren. Et hode.

Jordkloden var i alle fall litt kul. Og Brage likte veldig godt vulkaner og planeter.

Og så var dagen over, sengetid var for lengst passert, og det var på tide å sette kursen hjemover. Runa inntar kveldsmaten i parkeringshuset mens vi laster i bilen.

Apropos parkeringshus; sjekk dette skiltet!