Luxembourg

Etter å ha lest en artikkel på Foreldremanualen om en etter sigende fantastisk lekeplass i Luxembourg, hadde jeg bestemt meg for at hit ville jeg dra. Kanskje litt overdrevent å kjøre to timer for å leke på en lekeplass, men pytt. (vi kjørte jo tross alt Bardufoss-Tromsø for å kose oss på lekeland, ingen fant vel det rart?)  Faren var jo at forventningene var så store at opplevelsen var dømt til å bli en nedtur, men slett ikke! Dette er nok den flotteste lekeplassen jeg har vært på. Ikke så stor, heller ikke for folksomt. Midt på lekeplassen var et stort skip. Det var bare å boltre seg så mye en bare ønsket. Klatre opp, skli ned. Bak skipet var det husker av ymse slag. Men det aller beste var nok en bekk som rant gjennom hele lekeplassen, med pumper og sluser og trapper og små kulper. Ungene frydet seg! 

Etter noen timer på lekeplassen med lunsj og is, ruslet vi opp til torget. Luxembourg er en ganske liten by, så det er slett ikke uoverkommelig å ta seg fram til fots. Selv ikke med tre småtroll. Vi kom over et utekonsert som laget god stemning i sommerværet, og Frøydis danset seg nærmest over torget.

  

Vi fulgte bymuren et stykke på vei til naturhistorisk museum. Mor i huset har nemlig fått for seg at museer er en viktig brikke i "opplysningspusslespillet". Nå skal det sies at jeg lot meg lure av en reiseguide som anbefalte dette museet dersom man reiste med barn. Dinosaurer og verdensrom ville fascinere de små. Hmmm.... mulig det. Men jeg måtte innrømme til min mann at museer i all hovedsak er drepende støvete og kjedelige. 

Dette var dinosauren. Et hode.

Jordkloden var i alle fall litt kul. Og Brage likte veldig godt vulkaner og planeter.

Og så var dagen over, sengetid var for lengst passert, og det var på tide å sette kursen hjemover. Runa inntar kveldsmaten i parkeringshuset mens vi laster i bilen.

Apropos parkeringshus; sjekk dette skiltet!

Normandie

Et av de stedene som lenge har stått på min "steder jeg ønsker å besøke-liste" er Normandie i Nord-Frankrike, men å komme seg på langtur med tre småtroll har vært en grense å bryte. Endelig kom vi oss avgårde! Spente, glade om dog en smule usikker. I forkant hadde vi booket rom for helgen på en B&B, og plukket opp en Normandie-guide på biblioteket. Klare for tur!!

Planen var å finne en koselig rasteplass og nyte deilig hjemmesmurt matpakke. Da vi endelig stoppet var det så kaldt og forblåst ute, at lunsjen måtte inntas i baggasjerommet. Ingenting å si på stemningen så langt!

Tre timer inn i Frankrike stoppet vi i Rouen. Målet var å få sett den vakre katedralen i byen. Og sannelig var den imponerende. Riktignok syns jeg Nidarosdomen er flott, men den må nok se seg slått av dette byggverket.

Rouen var en koselig by med en flott gågate og et torg som oste av atmosfære! Grønnsaker, frukt, fisk og ost. Skulle ønske man kunne handle inn til middag her!!

Etter ytterligere et par timers kjøring ankom vi Bayeux. Ingen tur til Normandie uten å få med seg Bayeux-teppet! Teppet er et 70 meter langt brodert veggteppe, fra 1066. Imponerende greier. Dessverre fikk jeg bare med meg halve teppet (og historie på øretelefon), for Runa var ikke helt enig at dette var seerverdig og verdt å gå i kø for. Det endte med at vi tilbragte litt tid utenfor i påvente av at den mer kulturelle del av familien skulle slutte seg til oss og atter sette kurs mot bilen.

(bildet er hentet fra internet da det ikke var lov å fotografere i museet)

Nå var vi faktisk bare halvannen time unna bestemmelsesstedet. "La grande Chalonniere" var for oss det perfekte bed & braekfast. Det var lokalisert midt mellom de severdigheter vi ønsket å få med oss.

Da vi kom på kvelden fikk vi servert en herlig hjemmelaget lasagne. Forrett og dessert også. Og rødvin. Vi spiste sammen med vertskapet på kjøkkenet deres, med fyr på peisen og god stemning. June og Colin er et britisk ektepar som flyttet hit for 6 år siden, og leier ut tre rom i huset sitt. Må innrømme det var litt deilig at de var engelske. Av og til er det godt å kunne slippe det stress det medfører å måtte gjøre seg forstått på fransk.

"La grande Chalonniere" 

(Bildet er hentet fra internett)

Runa ble vilt begeistret for Tom og Pepples.  

Lørdag satte vi kursen mot Mont St. Michel. Stedet er det mest besøkte turistmål i Frankrike, og jeg var forberedt på å gå som sild i tønne denne dagen. Heldigvis fulgte vi Junes råd om å dra dit tidlig på morgenen slik at vi hvertfall kom før busslassene. Klokt valg. Det var relativt rolig og vi trengte ikke være redd for å miste ungene av syne. Da vi kom ned fra klosteret møtte vi hordene med nye besøkende. Heldige oss som var tidlig ute!

Et mektig syn fra avstand.

De smale gatene er preget av turismen med restauranter og souvernirbutikker.

Søndag var det på tide å sette kurs mot Belgia igjen. På turen hjem tok vi turen til Landing Beaches for å få en god dose krigshistorie. Første stopp; Sainte-Mère-Église. Byen spilte en stor rolle i landgangen i Normandie. Det var den første byen som ble befridd 6. juni 1944. 

I kirketårnet henger en dummy som forestiller John Steele, en amerikansk fallskjermhopper som ble hengende fast i tårnet. Han spilte død i to timer før han ble tatt til fange av tyskerne. Senere klarte han å rømme, og sluttet seg igjen til sin divisjon.

Dette var helt klart det Brage fant mest fascinerende, både dukken og historien.

Man kan ikke være på slike historiske steder uten å ta turen innom et museum. På Musée Airborne fikk vi fylt på litt med krigshistorie-kunnskap. (hvilket jeg må innrømme er pinlig mangelfull...)  

Kim insisterte på å se et tysk kanonbatteri. Hvilket vi så gjorde. I øsende pøsende regn. Etter en rundtur i det underjordiske gangsystemet i Azeville var mor og barn mettet, og det bar atter inn i bilen. 

Neste bestemmelsessted; La Cambe, en av de to tyske krigskirkegårdene i Normandie. 

Og deretter; den amerikanske krigskirkegården ved Omaha Beach.

Interessant å se kontrasten mellom disse to kirkegårdene. Selv om begge var pene og velstelte var det likevel en tydelig forskjell. Vi var bare på to av de 27 krigskirkegårdene i Normandie. Tilsammen er hundre tusen soldater gravlagt her.  Å se disse korsene og stenene billedliggjør virkelig de vanvittige tapene en krig medfører. 

Siste stopp på turen var Arromanches. Her ligger "Port Winston", en kunstig havn laget av enorme sementblokker som ble fraktet over fra Storbritannia. På denne måten kunne de landsette store mengder tropper og materiell. Selv om deler av havnen er forsvunnet kan man se sementblokkene i det fjerne. Imponerende.

Selv om ikke værgudene var helt på vår side denne helgen var det en utrolig flott og opplevelsesrik tur. Vi har fått blod på tann og er klare for nye eventyr!

Kjøkkenhage

I år har jeg satt igang "prosjekt kjøkkenhage". Egentlig et ganske overoptimistisk prosjekt, siden det nok er få som er så lite egnet til hagehold som meg, men det ville vært så fint å kunne vise ungene at ting vi spiser faktisk blir plantet og vokser, og ikke bare trylles fram i butikken. Dessuten er det jo fint å prøve seg litt på kjøkkenhage her nede hvor vekstforhold skulle være de beste, slik at når jeg en gang i framtiden prøver å gro fram noe i det kalde nord, har jeg høstet en erfaring eller to.

Jeg må innrømme den lille gartneren som gjemmer seg i meg, smilte fornøyd da resultatene plopper opp etter en uke med fukt og lunk.

Jordbærpotter er helt supre for terasser og plattinger! Denne skal definitivt være med på flyttelasset hjem dersom den ikke er knust før den tid. På søndag skal jeg få tak i et par jordbærplanter til å sette i toppen også. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente på de røde bærene.

Her kommer det reddiker og salat. Første gang jeg sår noe som helst, og når alt på frøposen står på fransk og nederlandsk og polsk og italiensk og jeg vet ikke hva, (i allefall ikke på engelsk!) så er det ikke så lett å forstå hvordan man skal gjøre dette. Jeg ser jo nå at jeg nok har vært litt overspandabel når det gjaldt mengden frø.. (Ja, jeg ønsker meg kjøkkenhagebok på norsk!)

Se, her kommer det potetplanter!!! Ikke akkurat store potetåkeren, men er vi heldige skulle det jo bli til en middag eller to?

Og disse gresstustene skal en vakker dag bli gulrøtter! Stor potte er endelig i hus, og de skal plantes ned i morgen den dag. Nam, hvilken deilig middag vi skal få! (burde kanskje i tillegg fått fatt i en av de fasanene som beiter på plena innimellom?)

Prinsessa er 4 år!

Tenk at vår lille Frøydis har blitt 4 år!  For første gang hadde vi en skikkelig burdagsfest, og Frøydis ba hjem jentene i klassen pluss Ruth som eneste norske venninne. Prinsessebursdag ble bestilt, og mamma'n gjorde sitt beste. Rosa duk og rosa glass og rosa ballonger, rosa cakepops, kjøttboller med rosa prinsessekroneflagg og ikke minst rosa prinsessekake. 

Barbie måtte amputere rett under knærne, for kaken ble aaaaldri høy nok. Ikke ble den spesielt god, men det var rosa og det var en prinsesse, ergo; krav oppfylt.

Jentene pyntet kroner med klistremerker og bling. Koselig å ha åtte små prinsesser i hus!