Juni-prosjektet

Det så mørkt ut for månedens prosjekt. Planen var å få ferdig en vest til Frøydis som har ligget i strikkekurven en hel evighet. Motet var på topp, og det så lenge bra ut, men så ble det brått slutt på garn!

Straks tar familien i Lykkelandet fatt på bilferie til England. Det blir nok mange timer i bil, og det skulle være mulighet for å få strikket litt på mitt nye prosjekt. Ja, hvertfall så lenge veiene ikke blir for svingete... I denne forbindelse har jeg sydd meg en veske til strikketøyet. Den skulle vel strengt tatt være med fôr, men tålmodigheten ble satt litt på prøve, og fôret måtte droppes.

Taddaa!! 

Månedens prosjekt: 

En liten pakke med lykke!

Se hva postmannen kom med idag! En liten pakke med lykke! Jeg har vært på utikikk etter et nytt prosjekt, og valget falt på Grace Jones bolero  fra Pickles. Håper den kommer til å passe meg (hvis ikke kommer den i din retning mamma/bestemor). Ikke overraskende vil jeg ha den i lillatoner. Så får vi se om jeg klarer å gjennomføre noe slikt? Helt klart det største strikkeprosjektet så langt...

Så heldige vi er!!

 En kveld pep det i mobilen min, og dette er hva jeg leste: 

"I morgen pakker vi matpakker og litt leker og kjører bort i parken i Jurbise kl. 16. Vil dere være med å leke med oss?"

Jaggu er vi heldige, både mødre og barn, som har slike venner her nede! Herlig med en hel ettermiddag i parken sammen. Vi hev sykler og mat i bilen og hentet Frøydis i barnehagen. Så dro vi til Jurbiseparken. Parken ligger rett i nærheten, og er helt fantastisk. Enorm sandkasse med herlig sand (og uten kattebæsj), lekeapparater, fotballbane, benker, etc. Ungene storkoste seg, og ingen var vel riktig klare for å dra hjem, selv om det nærmet seg barne-tv og kveldsmat. Tror nok vi blir å tilbringe store deler av august der (når pappa'n er tilbake på jobb, og det enda er mange uker til barnehagen starter...)

En helt vanlig ettermiddag kan bli til noe veldig herlig!

Slottsbesøk, moules og sykling.

Endelig kom det besøk fra Norge igjen. Sist vi hadde besøk fra mamma og pappa (aka bestemor og bestefar) var i starten av desember, og aldri har det vel gått sååå lang tid uten at de tittet innom oss! Godt og kjent og kjært å ha familie på besøk. Og siden vi nå har fått stor bil, er det endelig mulighet for å ta med besøket på litt turer hit og dit. Denne helgen fylte vi med slottsbesøk!

Lørdag tok vi turen til Tournai for å spise lunsj. Ingen dokumentasjon dessverre. Lunsjen var grei, cafeen var kun sånn passe, men byen så fin ut. Med mette mager satte vi kurs mor Chateau de Beloeil.

Kjenner ikke historien her, og ikke har jeg orket å google det heller.... men slottet var flott det!

Biblioteket var (i mine øyne) det mest imponerende. Svært! Masse bøker! Herlig!

Wow! Her sov prinsessa!!! (sitat Frøydis)

Kan man jo tenke på til eget hjem.... Stoler og bord på soverommet. Kjempelurt! Eller??

 

Hallaise, Marie Antoinette!

"Let them eat cake!".....jaja... ikke så smart sagt...

Søndag tok vi turen til Chateau de Seneffe. Sannelig bodde de standsmessig her også! Slottet er per idag flottere istand enn Beloeil, (og mer besøksvennlig),men jeg mistenker at det var motsatt i sine dager.

Denne senga kunne aldri i livet være stor nok til to voksne mennesker?? 140??

Antar de royale ble rene og pene i dette badekaret. Kim måtte snike seg under den infrarøde strålen for å ta en titt. Alarmen ulte, og vi hastet videre... Kjenner ikke han der...

Lunsj i Beloeil. Jeg blir alltid like glad (og lettet) når kelneren tryller fram tegnesaker til ungene. Sparer oss for myyye hysjing og huffing og puffing.

Vi har oppdaget en ny restaurant i Mons, som spesialiserer seg på Moules. Jeg er riktignok ingen stor tilhenger av disse blåskjellene, men må innrømme at et måltid her var en opplevelse! Nam! Hit skal vi nok lure flere besøkende gjester.
!

Helgen ble avsluttet med sykling på parkeringa bak huset vårt. Tradisjonen tro er bestefar med og øver med ungene når de skal lære seg å sykle. Settes veldig stor pris på av både liten og stor. Takk, bestefar!!

Se, hun sykler!

I helgen knekte Frøydis koden. 

Støttehjulene ble skrudd av for en stund siden, og plutselig syklet hun bare avgårde!

Hurra!!

Blankenberge.... i år også.

Jeg har i lengre tid følt en vanvittig trang til å komme meg en tur til kysten. "Jeg vil til havet!", sa jeg til gubben, og han var så enig så enig... Men værgudene har ikke helt vært på vår side, og den ene helgen etter den andre har vi utsatt strandturen grunnet regn. Regn, regn og atter regn. Men denne helgen var det endelig oppholdsvær! Vi pakket bilen full av piknikkurv (mat må man ha), strandleker, ekstra klær (takk og pris...) og kamera (så klart). Snakk om herlige timer sammen med familien!

Deilig med uendelig boltreplass.

Diva on the beach.

Jentene graver seg til Kina.

I år som ifjor tok vi turen innom sandskulpturutstillingen. Årets tema var eventyr. Ungene frydet seg over kjente og kjære disney-figurer, og mamma'n innså at ungene ikke er helt kjent med eventyrene fra Grimm og H.C. Andersen. (note to self: les mer klassiske eventyr for ungene)

Sommeravslutning

Sommeravslutningen i barnehagen er alltid en høydare. I gangene er det utstillinger av årets arbeider, og foreldrene samles til å se klassens show. Det er så utrolig rørende å se sine håpefulle framføre noe de har øvd så lenge på. Sjenerte og spente.  

Je mets des couleurs

Sur mon papier blanc

Beaucoup de couleur

C'est pour ma maman

Mai-prosjektet.

Her kommer mai-prosjektet. Sent på kvelden 31.mai fikk jeg sydd ei lita lue. Stoffet har jeg hatt liggende i et par år, det er bare det at det er såååååå vrient å sy i jerseystoff, og dermed har jeg som oftest gitt opp før jeg har klart å sy sammen noe som faktisk ligner på et plagg. Vel, nå klarte jeg hvertfall å lage ei lue til minstemor. Og mens jeg var i siget sydde jeg en til en liten gutt som akkurat  har gjennomgått hjerteoperasjon. Gutten er nevøen til en dame jeg har blitt kjent med gjennom "SHAPE knitters". Vi har samlet sammen til en liten "care package", og den er på tur til over havet i skrivende stund.

Det var da slett ikke så vanskelig som jeg trodde. Eller.... å sy i jersey; jo det var vrient, men å sy lue gikk greit. Og enda bedre ble det da jeg husket å legge stoffet riktig vei. Opp-ned-elefanter er litt rart..