Endelig var det tid for vår første "road trip" siden vi flyttet til Belgia. Kan ikke helt fatte at det har tatt oss så lang tid! Vi dro av sted sammen med de gode naboene våre, og det viste seg å være et supert reisefølge. Reiseruten var allerede klar, og siden vi nok karakteriseres som litt uerfarne når det gjelder ut-på-biltur-med-hele-familien, var det kjekt med en litt easy start.
Første stopp var den belgiske byen Dinant. En sjarmerende liten by, presset inn mellom elven Meuse og en relativt stor bergknaus. (vanskelig å si om man skal kalle det en fjellside, man sammenligner jo litt med Norge..)
Vi tok taubanen opp denne skråningen, og på toppen lå det et gammet fort. Jeg var vel ikke den som ivrigst studerte krigsmuseet der oppe, men jeg nøt virkelig kaffen jeg kunne kjøpe, og utsikten var en opplevelse!
Vi tilbragte ytterligere halvannen time i bilen, og ankom Luxembourg hvor vi først planla å spise lunsj og deretter leke turister med litt sightseeing.
Dette er virkelig en by jeg ønsker å reise tilbake til, for virkelig å kunne nyte! Nydelig! Og det er da sannelig ikke lenger unna enn at det er mulig med en dagstur, så jeg håper muligheten byr seg om ikke lenge.
Turens endelige reisemål var byen Trier, i hjertet av Moseldalen, og visstnok Tysklands eldste by. Utforskningen av denne byen fikk vente til dagen etter, for nå ville vi roe ned på hotellet i Nittel. Vi bodde på det perfekte familiehotell, med lekerom og basseng! Ungene hadde det helt suverent i bassenget, og ønsket ikke å avslutte leken selv om leppene begynte å bli blå. Guttene måtte til og med til pers neste morgen før avreise.
Dessverre ble opplevelsen av Trier litt dempet av et skikkelig regnvær og en febersyk Frøydis. Vi fikk et glimt av Porta Nigra før himmelen åpnet seg, en deilig lunsj, og så satte vi kursen hjemover. Snuppa hadde det slett ikke godt, så det var like greit.
Nå har jeg virkelig fått blod på tann, så det er nok ikke lenge før jeg er igang med å planlegge neste tur. Mulighetene er uendelige og ønskene mange...
