Thanksgiving.

En av de familiene jeg setter mest pris på her i Belgia er Dijana og Andrew og ungene deres. Vi kom flyttende samme høst, og jeg møtte tilfeldig Dijana på apoteket en ettermiddag. Neste gang jeg traff henne ble vi invitert på thanksgiving dinner. Atskillig mer gjestfri og åpen enn en gjennomsnitt nordmann med andre ord. Mulig jeg kunne tenkt meg å invitere vilt fremmede på middag, men jeg vet med meg selv at det aaaldri ville skjedd. Vel, dette var i 2009. I år igjen var vi invitert til et etegilde i godt selskap. 

Tre norske familier (tradisjonen tro; en familie de ikke kjente) inntok huset, alle med tre unger hver. Her snakkes det hjerterom! Dijana hadde slavet på kjøkkenet hele dagen. Fra tidlig morgen vil jeg tro, for det var myyye mat! Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet over å komme til dekket bord.

Dijana

Andrew og Kim (spesielt Kim) klar for å smake på kalkunen

Potetmos, søtpotet, tranebærsalet, grønnebønnerstuing, stuffing, mais, saus....

Det var en kjempekoselig kveld. Å sitte rundt et bord, tilsammen åtte voksne og prate og spise... Herlig! Vi la knapt merke til de elleve ungene som lekte rundt oss. Utrolig nok; det rådet bare harmoni. Å maten var deilig! Hvertfall det meste av den....nå skal det sies jeg har en litt kresen gane. Tror jeg blir nødt til å stjele en oppskrift eller to.

Thank you so much for a great evening and delicious food.

You are great!