Huffameg, nå har jeg sannelig blitt slik jeg aldri trodde jeg skulle bli. Jeg har blitt en av de damene som blir ivrig og begeistret når jeg ser et fint garnnøste eller en flott strikkeoppskrift (som virker overkommelig).
I sommer da jeg var hjemme på Skatval, fant jeg dette herlige garnet. Tynt og varmt. Og jeg som overhodet ikke skulle strikke av flerfarget garn noengang, endte da altså opp med resignasjon.. To nøster ble med i kofferten til Belgia.
Jeg strikket en vest. Har strikket den tidligere, men da med ribb hele vesten. Denne ble i hovedsak glattstrikk, hvilket resulterte i en lettere vest, men samtidig mindre elastisk. Grunnet redusert strekkbarhet klarer ikke Frøydis å ta den av og på selv, og det er et must i barnehagen syns jeg. Synd... Var så fornøyd..
Men vi skal nok klare å finne ny eier til denne vesten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar