Herlig overflatisk lykke og kaffe og sånn...

Halvannen uke med sykdom er kjipe greier. Er det ikke mulig å bli frisk da? Den ene baijser den andre er forstoppa, feber og oppkast om hverandre. Ingen spiser og stemninga er en underlig miks av slapp og rolig og amper. Og slik blir altså starten på en tre ukers alenemammatilværelse. Det er bare å krumme nakken, og ta fatt. Ikke akkurat som om jeg har noen vei utenom. Jeg trøster meg litt med at Kim har med stor sannsynlighet en atskillig kjipere tilværelse i vente.  (haha..ja, man finner trøst der man kan...)

Premien etter disse tre ukene, blir en herlig påskeferie sammen hele familien. Vi gleder oss!!

Snille mannen min har bidratt til litt glede og farge i tilværelsen, sånn i påvente av at våren skal komme for fullt. Jeg siklet på en Oilily pengebok på RIS'n igår. Jeg hadde vel strengt tatt ikke behov for en ny pengebok, da den "gamle" ikke er mer enn noen mnd gammel. Men det er jo forskjell på å "ha behov for" og å ha behov for i den forstand at behovsgjenstanden sprer herlig superjentete lykke i tilværelsen! Mannen min skjønte nettopp dette, og jeg er dermed den lykkelige eier av en fantastisk (eller, forferdelig?) jentete pengebok, og en cherry-lipbalm. Dette, i kombinasjon med kaffekoppen min (som bare er min, og ble kjøpt bare fordi den var rød og på salg), kommer dagene til å fylles med glede og harmoni helt fram til påske!