Tida flyr i voldsom hastighet her i Rue de l'Agace, og det er allerede en måned siden Runa ble født! Helt utrolig. Veldig stas med et lite jubileum i huset, men samtidig må jeg nok innrømme jeg håper de neste to månedene går like fort... -er det ikke sannsynlig at man rundt tre måneder har klart å etablert litt rutiner på ting?
For her i huset er det ingenting som kan minne om rutine nå om dagen. Det eneste som er ved det vante gamle er en konstant mangel på overskudd og tid. Men det har jeg hørt kan bedre seg når ungene blir store. Enda godt at man til enhver tid har noe å se fram til, ikke sant?
Runa er definitivt den som styrer dagen, og slik skal det jo også være. Jeg har ikke gjort stort annet enn å amme den siste måneden, og når jeg ikke ammer, venter jeg på at jeg skal gjøre det neste gang. Overhode ingen fritidsproblemer her i gården, nei. Nattesøvn er oppskrytt, og et slitent utseende er kun sjarmerende har jeg bestemt. (jeg bare passer på å ikke stille meg ved siden av alle de italienske damene, slik at kontrasten ikke vises så alt for godt.) Husarbeidet forsvinner ingensteds, så om jeg ikke rydder akkurat idag, får jeg som alltids mulighet til å knekke løs på litt klesvask og støvsuging en annen dag.
Og alt dette er helt greit, for årsaken bak det hele er jo en fantastisk nydelig liten skapning:
♥ Runa ♥
På 1mnd-dagen ble mamma'n beriket med det første smilet!
(dog ikke foran kamera..)
